Venstrehendtes dag

Hva har Mona Lisa, Skjebnesymfonien og Microsoft til felles? Det er venstrehåndsarbeid, alt sammen.

Noen av oss har skrivebøker fulle av blå flekker fra barneskolen. Vi krøka armen helt oppe ved skuldra i førsøket på å skrive uten å søle. Det er ganske få fordeler med å være venstrehendt. Bortsett fra rygging med bil. En venstrehendt har sin beste hånd på rattet, og er på sitt aller beste når hun kjører baklengs.

Men det kommer enda bedre ting ut av en venstrehånd enn overbevisende lukeparkering. Leonardo da Vinci flikket på Mona Lisa i 16 lange år, før han solgte maleriet. Og Miss Mona skal visstnok ha hengt i mange slags tilfeldige rom, før Napoleon fikk øye på henne, og ville ha det lure smilet hennes over sengen sin. Jeg tipper at det ble ganske mye for de store øynene hennes å ta inn. Nå gikk det jo ikke så bra med Napoleon til slutt, og etter slaget ved Waterloo ble maleriet inne på soverommet gitt til Louvre. Køene utenfor muséet vokste selvsagt. Både franskmenn og andre ville se den mystiske damen. Og de beundret og analyserte henne fra alle vinkler. Helt til én natt, i 1911, da hun ble stjålet. Pablo Picasso (venstrehendt han også, forresten) og hans kunstnervenner ble mistenkt for tyveriet. Det samme ble en ukjent, høyrehendt italiener med sans for vakre damer. Hele sannheten kom aldri fram. Men maleriet dukket opp et par år senere, og kom tilbake til Louvre. Etter dette har Miss Mona vært beskyttet av skuddsikkert glass. Inne i glassburet sitt er hun beskyttet både mot tyveri og promp. Ingen gass skal få etse bort mer av brynene hennes.

Veldig mye styr på grunn av et usselt venstrehåndsarbeid. Jeg satser på en høst med mye av den slags.

Hege Merakerås